Det finnes et gammelt ordtak som sier: "Små sår og fattige venner skal man ikke forakte." Selv små, overfladiske sår kan få alvorlige konsekvenser hvis de ikke behandles riktig, og da er det lurt å ha et plaster for hånden. Plaster beskytter såret mot smuss, bakterier og infeksjoner, noe som fremmer en raskere helingsprosess. Det reduserer også risikoen for at såret blir ytterligere skadet eller støtt. I tillegg absorberer kompressen blod og sårvæske, slik at det ikke blir søl.
Ordet "plaster" stammer fra et gresk ord som betyr "smøre inn" eller "påføre", ettersom sår tidligere ofte ble behandlet med salve som deretter ble dekket med blader, dyrehuder eller tekstiler.
Det moderne plasteret ble oppfunnet i 1920 av amerikaneren Earle Dickson. Hans kone skar seg ofte mens hun laget mat og ønsket en beskyttelse hun lett kunne sette på selv, i motsetning til bandasjer som krevde hjelp.
Dickson, som jobbet i Johnson & Johnson, kombinerte to av selskapets tidlige produkter: dobbeltsidig tape og gasbind. For å hindre at limet festet seg til andre overflater, dekket han det med et lag krinolinstoff. Dermed kunne hans kone enkelt behandle sine egne sår. Dickson demonstrerte oppfinnelsen for sin sjef, og dermed ble et nytt produkt født.
I dag er plaster designet for en aktiv livsstil og er ofte tøyelige, svært absorberende, vannbestandige og enkle å fjerne. Det finnes en rekke forskjellige typer og modeller i butikkene.
Testfakta ga det uavhengige test- og forskningslaboratoriet Eurofins ATS i Frankrike i oppdrag å teste 29 forskjellige merker av vannresistente plaster som selges på det europeiske markedet på vegne av Orkla Wound Care.
I laboratorietesten ble kvaliteten og ytelsen til plasterne målt gjennom en rekke tester. I tillegg til de tekniske egenskapene, lot laboratoriet et panel av testpersoner evaluere plasterne etter en dags bruk.
[PDF]
Plastrene sitter fast i ulik grad
At et plaster holder seg på plass er utvilsomt en av de viktigste oppgavene for produktet. I tillegg til at det er irriterende å stadig måtte sette på et nytt plaster, påvirker det også både hygiene og kostnader. For å vurdere klebeevnen til de forskjellige merkene, ble det gjennomført både tekniske tester og brukertester.
I paneltesten ble plastrene påført håndryggen og rundt midtleddet på deltakernes pekefinger og langfinger. Deltakerne vasket hendene minst fire ganger i løpet av testdagen, og etterpå ble det vurdert hvor lenge plasteret satt fast og hvor vanskelig det var å fjerne.
Også strekkfastheten ble testet teknisk, både på tørt og fuktig underlag, og resultatene samsvarte godt med observasjonene fra testpanelet. Noen plaster var klart bedre enn andre. Hansaplast (9,1) og Salvequick/Norgesplaster (8,8) fikk høye karakterer for sin klebeevne. Flere plaster klarte imidlertid ikke å sitte på plass i det hele tatt i strekktesten, spesielt ikke etter å ha blitt våte. Dette gjaldt blant annet Nextcare (4,9).
Komfort og fleksibilitet
Det nest viktigste er at plasteret er fleksibelt og smidig, slik at det ikke hemmer for eksempel fingerbevegelser eller strammer på huden.
I brukertestene ble det vurdert hvor lett det var å åpne pakningen, feste og fjerne plasteret selv, samt hvordan det påvirket bevegelse og fleksibilitet.
Graid viste seg å være vanskelig å åpne og ta ut uten at det krøllet seg.
Testpanelet evaluerte komfort og fleksibilitet etter en hel dags bruk.
– Plastrene som ble opplevd som mest komfortable å bruke, ga også best bevegelighet for fingerleddene, forklarer Lucie Vienne, testansvarlig ved Eurofins ATS.
Det best rangerte plasteret for komfort var Salvequick/Norgesplaster (7,5).
Det minst komfortable var Hansaplast (4,2).
Absorpsjonsevne er mindre avgjørende
Plasterets kompress må kunne absorbere blod og sårvæske, men siden det vanligvis handler om små mengder blod, tillegges dette mindre vekt enn komfort og klebeevne.
Laboratoriet målte hvor mye væske plasterets kompress kunne absorbere før den begynte å lekke gjennom.
– Testen viste forskjeller i absorpsjonsevne, noe som betyr at enkelte plaster kan lekke raskere enn andre, sier Lucie Vienne.
De fleste plaster absorberte mellom 0,2 og 0,3 ml.
Best i denne kategorien var Graid, som kunne absorbere 0,32 ml, etterfulgt av Mermaid (0,31 ml) før det lekket gjennom.
Plaster som ikke puster, irriterer
Hvis et plaster ikke slipper gjennom nok vanndamp, samler det seg fuktighet under plasteret, noe som kan gjøre huden myk og sårbar, og øke risikoen for irritasjon og infeksjon.
Plastrenes pusteevne ble vurdert ved å måle mengden vanndamp som trengte gjennom plasteret i løpet av 24 timer.
Også her var forskjellene store: Nextcare pustet best og lot 0,28 g/m² passere i løpet av et døgn.
Hvordan huden påvirkes av plasteret, er også nært knyttet til hvor godt plasteret fester seg. Plaster som sitter lenge, påvirker huden mer, og derfor har plaster med dårligere klebeevne ofte noe bedre resultater når det gjelder hvor mye merker de etterlater seg på huden.
Basert på både tekniske tester og vurderinger fra brukerpanelet fikk Salvequick og Norgesplaster høyest totalvurdering (8,1), med gode resultater i de fleste kategorier.
De lavest rangerte var Mermaid (6,1) og Nextcare (6,2), som blant annet ikke festet seg til huden etter å ha blitt våte.