Test av tannbørstehoder – originalen mot kopiene

Laboratorietest

Hvor godt klarer kopiene seg mot originalen fra Oral-B? Testfakta Research har testet og sammenlignet ti kompatible børstehoder på det nordiske markedet. Alle er mer eller mindre identiske i utseende, men testen viser store forskjeller i kvalitet, følelse og ytelse.

Laboratorietest
Testfakta Research Published: 17 aug, 2022

Blekkpatroner, støvsugerposer og nå børstehoder til elektriske tannbørster. Hvis du har en elektrisk tannbørste av merket Oral-B, kan du i dag velge mellom kompatible børstehoder i flere fabrikater – alle med samme roterende børsteteknikk som originalhodet.
Er det noen forskjell mellom de ulike fabrikatene? Børster de like rent og holder de like lenge? For å finne ut av dette har Testfakta Research, på oppdrag av Procter & Gamble, testet ti ulike børstehoder for Oral-B elektriske tannbørster på det nordiske markedet.

Testene er utført på tre ulike laboratorier og omfatter alt fra evnen til å børste bort plakk til tekniske tester av børstestråenes utholdenhet og børstehodets rotasjonsvinkel.

Den viktigste delen er selvsagt hvor gode de er til å fjerne plakk. For å finne ut dette ble det rekruttert 40 forsøkspersoner som til sammen gjennomførte 200 prøvebørstinger på laboratoriet. Plakkmengden før og etter børsting ble dokumentert med høyoppløselige bilder som deretter ble vurdert av laboratoriets tannlege. Plakknivået ble vurdert individuelt for hver tann og tannside, før og etter børsting.
— Dette var en svært omfattende og krevende test der vi tok over 3600 bilder som deretter ble sendt videre for analyse av våre spesialister i Frankrike, sier dr. Ines Sellami ved SGS Institut Fresenius, som gjennomførte den kliniske studien.

Resultatet for hvert børstehode er basert på vurdering av nærmere 1800 tenner og tannsider.

[PDF]

Hvilke konklusjoner kan trekkes av resultatet – var det noen forskjell i plakkfjerningen?
— Forskjellene mellom de ulike variantene var mindre enn forventet, kanskje fordi alle bruker samme roterende børsteteknikk. Likevel kan man se en signifikant forskjell mellom de beste og dårligste hodene i testen, sier dr. Ines Sellami.

Best plakkfjerning har Oral-B, som børster bort mer enn dobbelt så mye plakk på innsiden av tennene som den dårligste i testen – danske Budget. På utsiden er forskjellene mindre, med 32 prosent for Oral-B sammenlignet med 23 prosent for de dårligste – danske Budget og Pepsodent.

Ifølge fabrikantene bør man bytte børstehode hver tredje måned, noe som tilsvarer seks timers børsting hvis man børster fire minutter per dag. RISE laboratorier i Mölndal testet hvordan børstene ble påvirket etter en tids bruk.
Alle børstehoder gikk med et bestemt trykk mot en tannprofil, både rett ovenfra og i 45° vinkel. Pepsodent og Jordan var synlig påvirket etter 360 minutters børsting, men hardheten ble mer eller mindre forandret for alle børstehoder.

Børstehodets roterende bevegelse er viktig for rengjøringen av tennene. På laboratoriet PZT i Tyskland målte man den såkalte rotasjonsvinkelen – hvor mange grader hodet roterer mot høyre og venstre. Siden det gjør nærmere 8000 bevegelser i minuttet, ble det brukt et høyhastighetskamera for å måle vinkelen.
— For Pirkka, ICA og Jordan kunne man se stor forskjell i rotasjonsvinkel etter en tids bruk, noe som tyder på lavere kvalitet og utholdenhet i mekanismen, sier Thorsten Kutzner, ansvarlig for gjennomføringen av testen hos PZT.

Kanskje viktigst av alt er hvordan det føles å børste med de ulike variantene. For å finne ut dette måtte 200 personer (20 per fabrikat) bruke de ulike børstehodene i fire uker og deretter svare på spørsmål om komfort, eventuelle ubehag, smerter eller blødninger i tannkjøttet, børstehodets hardhet, tekniske problemer, rengjøringsevne og tilgang til alle tenner.
— Hvordan man opplever børstehodet er høyst individuelt, og dette gjenspeiles også i brukernes vurdering. Derimot var det noen børstehoder som gikk i stykker eller løsnet fra håndtaket, noe som er ganske bemerkelsesverdig, sier dr. Ines Sellami.
— To av børstehodene utmerker seg i brukervurderingen. På den positive siden er det Oral-B, som fikk gode anmeldelser av de fleste brukerne, og på den negative Dentalux, som både gikk i stykker og fikk dårlige vurderinger av panelet.

Sammenlagt best resultat i testen får originalhodet fra Oral-B. Og så finnes det langt billigere alternativer, men ut fra testresultatet bør man nok unngå de billigste.

FAKTA OM TESTEN

Testfakta Research har på oppdrag av Procter & Gamle gjennomført en sammenlignende laboratorietest av utskiftbare børstehoder for Oral-B elektriske tannbørster. Hensikten med testen er å sammenligne kvalitet og ytelse for Oral-B Cross Action og ni kompatible børstehoder på det nordiske markedet.

Laboratoriet gjør klart til test av børstehodenes effektivitet. Foto: Tobias Meyer
Laboratoriet gjør klart til test av børstehodenes effektivitet. Foto: Tobias Meyer

Testene er utført av tre uavhengige laboratorier, der det tyske laboratoriet SGS Fresenius står for klinisk testing og panelundersøkelser, svenske RISE har ansvar for test av slitestyrke og holdbarhet og tyske PZT for test av tekniske egenskaper og ytelse.

Følgende børstehoder er testet:

  • Oral B Cross Action

  • ICA Refill

  • Coop Utskiftbare børster

  • Pirkka Vaihtoharja

  • Jordan Clean

  • Pepsodent Complete Care

  • Prego Sanigum

  • Budget Protect & Care

  • Plackers Perfect Angle                

  • Dentalux Active Cross                                                                                                         

Samtlige børstehoder passer til Oral-B tannbørster i seriene Pro, Genius og Smart.

Illustrasjon. Foto: Anna Sigge
Illustrasjon. Foto: Anna Sigge

Testen bestod av følgende deler:

A. Evne til å børste bort plakk (klinisk test)
B. Vurdering av kvalitet og følelse (brukerpanel)
C. Børstens slitestyrke (teknisk test)
D. Falltest (teknisk test)
E. Børstetrykk for at sensoren skal reagere (teknisk test)
F. Rotasjonsvinkel (teknisk test)

A. Evne til å børste bort plakk (klinisk test)

Testen ble utført på et testpanel bestående av 40 personer. Panelet ble rekruttert ut fra spesifikke kriterier når det gjelder plakknivå, plakkoppbygging i løpet av 24 timer og generell munnhelse.
Evnen til å børste bort plakk ble testet 20 ganger per børstehode. Paneldeltakerne ble tilfeldig fordelt på de ti ulike børstehodene, og hvert individ besøkte laboratoriet fem ganger for test av de ulike børstehodene. Før hvert besøk fikk paneldeltakerne beskjed om ikke å børste tennene på 12 timer for å muliggjøre tilstrekkelig plakkdannelse.

Fotodokumentasjon av plakkstatus. Foto: Tobias Meyer
Fotodokumentasjon av plakkstatus. Foto: Tobias Meyer


Hvert besøk ble innledet med innfarging av tennene (plakkfarge) fulgt av undersøkelse av plakknivå. Deretter skulle paneldeltakeren børste tennene i en bestemt tid og etter nøyaktige instruksjoner (børstingen ble gjort under laboratoriets kontroll). Tennene ble deretter farget inn igjen, og plakknivået etter børsting ble undersøkt.

Testdeltakerne får tabletter for innfarging av plakk på tennene. Foto: Tobias Meyer
Testdeltakerne får tabletter for infarging av plakk på tennene. Foto: Tobias Meyer


Vurdering av plakk ble gjort på innsiden og utsiden av de åtte fremste tennene i over- og underkjeven samt de fire jekslene. Plakknivået før og etter børsting ble dokumentert med høyoppløselige fotografier som ble vurdert av laboratoriets tannlege. Plakkstatusen ble vurdert individuelt for hver tann på en femtrinns skala (Quigley Hines skala). Resultatet per børstehode er middelverdien av ca. 900 vurderte tenner og tannsider før og etter børsting.

Tannlegen vurderer plakknivå ut fra høyoppløselige bilder. Foto: Tobias Meyer
Tannlegen vurderer plakknivå ut fra høyoppløselige bilder. Foto: Tobias Meyer

B. Vurdering av kvalitet og følelse (brukerpanel)

Til brukerpaneltesten ble det rekruttert totalt 200 personer som ble delt opp i grupper på 20 per børstehode. Hvert individ fikk utdelt en elektrisk tannbørste (Oral-B Pro 2) utstyrt med ett av børstehodene. Under og etter fire ukers hjemmebruk ble medlemmene av panelet bedt om å vurdere blant annet:

  • hvor godt børstehodet rengjorde tennene

  • om man opplevde ubehag eller smerte

  • børstens hardhet

  • tekniske problemer eller om børstehodet gikk i stykker

  • børstehodets slitestyrke

  • generell vurdering av kvalitet og følelse

C. Børstens slitestyrke (teknisk test)

Før testen ble børstehodenes egenskaper dokumentert (vekt, lengde, diameter, børstens høyde og vinkelen på stråene).

Børstehodene i testrigg under utholdenhetstest i 360 minutter. Foto: Anna Sigge
Børstehodene i testrigg under utholdenhetstest i 360 minutter. Foto: Anna Sigge


Børstehodets slitestyrke ble testet i totalt 360 minutter, tilsvarende tre måneders børsting (2 + 2 minutter per dag). Børsting ble gjort mot en tannprofil, og vinkelen på hodet ble endret mellom rett ovenfra, vinklet 45° mot venstre og vinklet 45° mot høyre. Børstehodet ble presset mot profilen med en belastning på 400 gram på håndtaket (under grensen for trykksensoren). En blanding av tannkrem og vann ble dryppet kontinuerlig på børstehodet under testen.

Vurdering av slitasje på børstestråene etter utholdenhetstest. Foto: Anna Sigge
Vurdering av slitasje på børstestråene etter utholdenhetstest. Foto: Anna Sigge


Etter avsluttet test av slitestyrke ble børstehodene skylt nøye, undersøkt i mikroskop og endring i børstens hardhet ble målt.

D. Falltest (teknisk test)

Den elektriske tannbørsten med et montert børstehode ble sluppet kontrollert fra 70 cm, fra ulike vinkler mot et betonggulv. Etter hver test ble børstehodets funksjon og eventuelle skader kontrollert.

E. Børstetrykk for at sensoren skal reagere (teknisk test)

For å måle trykkraften som trengs for at tannbørstens trykksensor skal reagere, ble det lagt vekter på 50 g på håndtaket til sensoren ble tent. Under testen kjørte børsten med børstehodet mot en 3D-tannprofil.

F. Rotasjonsvinkel (teknisk test)

Børstehoder for Oral-B-tannbørster roterer med høy hastighet mot venstre og høyre. Rotasjonsvinkelen, fra 0° mot venstre og høyre, ble målt med børstehodet roterende mot en tannprofil. Rotasjonsvinkelen ble registrert med et høyhastighetskamera.

Laboratoriet måler rotasjonsvinkelen med høyhastighetskamera. Foto: PZT
Laboratoriet måler rotasjonsvinkelen med høyhastighetskamera. Foto: PZT


Målinger ble utført på nye børstehoder og hoder som hadde vært utsatt for test av slitestyrke, både ubelastet og med et trykk på 2N. Endringer i rotasjonsvinkel når hodet belastes og etter en tids bruk ble vurdert i testen.

Tolking og karaktersetting av laboratoriets testresultater

Samtlige testresultater er karaktersatt i samråd med utførende laboratorier. Karakteren er satt på en skala fra 1 til 10, der 10 er best. Karakter under 6,0 er bare gitt for resultater som anses som dårlige eller betydelig dårligere enn øvrige produkter i utvalget.

I totalkarakteren har de ulike prøveresultatene fått følgende vekting:

A. Evne til å børste bort plakk (klinisk test) 60 %
B. Vurdering av kvalitet og følelse (brukerpanel) 20 %
C. Børstens slitestyrke (teknisk test) (7 %)
D. Falltest (teknisk test) 7%
E. Børstetrykk for at sensoren skal reagere (teknisk test) 0 %
F. Rotasjonsvinkel (teknisk test) 7 %

Det er ikke gitt karakter til børstetrykk for at sensoren skal reagere, fordi børsten på de ulike børstehodene har ulik hardhet.

TABLE OF TEST RESULTS