Levetid av en padelball påvirkes selvfølgelig av antall treff og hvor hardt du slår, men for den gjennomsnittlige fritidsspilleren anbefales et ballbytte hver tredje kamp. I offisielle konkurranser byttes ballen oftere, ofte under samme kamp.
The International Padel Federation, FIP, er den internasjonale moderorganisasjonen som blant annet spesifiserer de offisielle kravene til padelballer som brukes i offisielle konkurransesammenheng. Kravene inkluderer ballens vekt, sprettevne og hardhet.
Testfakta har brukt de samme kravene ved testing av padelkuler fra ti kjente merker, alle kategorisert som raskere av produsentene.
Testene er utført av det uavhengige laboratoriet IBV, Instituto de Biomecánica de Valencia, akkreditert av FIP for testing av padelballer.
Laboratoriet har målt ballens vekt, dimensjon, sprett, hastighet, friksjon og hardhet – først i ny tilstand og deretter hvordan ballenes egenskaper endret seg etter en tids lek. Hastighet refererer til hvor raskt ballen er på banen (hastigheten på returen til sprett), og ikke hastigheten på selve treffet.
[PDF]
Kort fortalt viser testen at flertallet av baller ikke oppfyller alle FIPs offisielle krav. Men siden avvikene er små og målgruppen for testen er den typiske rekreasjonsaktøren, er disse ikke tatt med i den samlede vurderingen. Avvikene kan imidlertid være viktige for den konkurrerende aktøren og rapporteres derfor separat (se sideartikkel).
Testen viser store forskjeller mellom ballene, til tross for at produsentene erklærer lignende egenskaper for sprett, hastighet og hardhet. Noen er veldig raske, andre trege og noen spretter betydelig høyere enn andre.
Ballens inn- og utgangshastighet måles når den kastes med 70 km/t i vinkel mot banedekket. Foto: IBV.
For å teste utholdenheten til ballene ble de utsatt for 666 slag der ballen treffer banen diagonalt med en hastighet på 70 km/t. Til tross for et relativt begrenset antall slag, som tilsvarer knapt en tresetter, endret de tekniske egenskapene til ballene seg markant, og ballhastigheten falt med opptil 14 prosent for enkelte merker.
Men det er ikke bare antall slag som påvirker forventet levealder. Allerede når vakuumemballasjen til kulene brytes, påvirkes kompresjonen av trykket fra atmosfæren rundt. Med andre ord, en ny ball eldes selv når den ikke er i spill. Derfor er det lurt å oppbevare ballene i pakken frem til spilletid.
Testen viser fremfor alt hvordan ballene mister trykket og blir mykere, noe som reduserer hastigheten på retursprett og gir et tregere spill. Sprett uten kraft blir imidlertid høyere etter en spilleperiode, noe som er viktig for serven da ballen slippes mot banen fra hoftenivå.
En ball som virkelig skiller seg ut er Head, som taper henholdsvis hele 27 og 31 prosent i de ulike kompresjonstestene, mot gjennomsnittet på henholdsvis 16 og 10 prosent. Til tross for dette påvirkes ikke ballens hastighet nevneverdig i testen med en ballhastighet på 70 km/t. Men støtet er trolig betydelig større ved høyere kulehastighet, som for eksempel i en smash der ballen når over 120 km/t eller når den treffes mot glasset.
Oppsummert kan man basert på testen konkludere med at det er store forskjeller i ballegenskaper mellom ulike merker og at et kjent merke ikke nødvendigvis er en garanti for lengre levetid.