Søvn er en av de viktigste byggesteinene for god helse. Kroppen trenger den viktige hvilen for å reparere og gjenopprette. Uten en jevn eller for kort natts søvn har vi vanskelig for å takle hverdagen, blir mer sårbare for stress og har til og med et svekket immunforsvar.
Med det i tankene blir valg av seng enda viktigere. Hvordan kroppen din er bygget opp og hvilken sovestil du har påvirker valget. Og det er mye å holde styr på for å finne den rette i det store utvalget.
En som kan alt om ergonomi og senger er Dr. Florian Heidinger, som er testleder ved Ergonomi Institutt München. De spesialiserer seg på å teste og evaluere ergonomien til alt fra flyseter til senger.I flere tiår har Florian Heidinger og hans kolleger utført en rekke laboratorietester av senger og regnes som en av Europas fremste eksperter på området.
– Kroppen skal være avslappet med rygg og nakke i god stilling gjennom hele natten – uavhengig av sovestilling, sier Florian Heidinger.
Målet er at ryggraden og nakken skal forbli så rett som mulig. Hvis vi ikke hadde skuldre, ville alt vært mye lettere. Det er de som får det til. Når vi ligger på siden presser skulderen kroppen opp, med skjev rygg og nakke som resultat.
En god madrass bør derfor kompensere for dette. Den skal utformes slik at den gir etter for skulderen i sideleie. Det samme med skulderbladene og rumpa i ryggleie.
– Jo bredere skuldre, jo viktigere er det at madrassen er fleksibel. De fleste madrasser tar hensyn til dette og er delt inn i ulike soner.
I sonene er fjærene i madrassen bygd opp på ulike måter, noe som gjør at mykheten varierer i sengens lengderetning.
I tillegg til skulderbredde bør også vekt og høyde tas i betraktning. Madrassen skal fordele vekten på en slik måte at den føles behagelig i hele kroppen, selv etter lang tid i samme stilling.
Madrassen skal verken være for myk eller for hard. Generelt kan man si at en som er høy og tung bør ha en hardere seng. Og de som er korte og lette kan velge en mykere. Men selv en myk seng kan passe for en tyngre person, bare den fordeler trykket fra kroppen på en proporsjonal måte. Ellers risikerer du å ligge som i en hengekøye.
Overflatelaget, det som er nærmest kroppen, er ofte sengemadrassen. Dersom sengemadrassen ikke er myk og fleksibel, kan det gi opphav til mer intense trykkpunkter på utstående kroppsdeler, som for eksempel hælene når man ligger på rygg. En dårlig sengemadrass kan også svekke sengens ergonomiske egenskaper, ved å begrense sengens evne til å bøye seg og gi støtte.
– Kvinner er ofte mer følsomme for press. De bør velge en madrass hvor overflatelaget har god trykkfordeling, sier Florian Heidinger.
Det kan også være greit å vite hvilken posisjon du vanligvis ligger i. Det kan selvfølgelig være vanskelig å vite, men stillingen du vanligvis sovner og våkner i er nok den som dominerer nettene dine.
– Folk som stort sett ligger på rygg og har smale skuldre, trenger for eksempel ikke en madrass med veldig myk skuldersone.
Den neste egenskapen å undersøke er kroppstemperaturen din og om du ofte overopphetes og svetter. Dette styres i stor grad av sengemadrassen fordi den er nærmest kroppen. Generelt kan man si at en tykkere sengemadrass blir varmere og puster dårligere, fordi man synker mer ned og blir mer innelukket.
Måten madrassen er bygget på spiller en rolle for hvor hard eller myk den blir. Ulike produsenter bruker ulike teknikker der for eksempel spiralfjærene har ulik tykkelse eller er plassert ulikt tett. Noen bruker fjærer i fjærsystemer for å regulere trykkfordelingen basert på vekten til ulike kroppsdeler.
Det finnes hovedsakelig tre sengevarianter på det svenske markedet. Rammesenger – der madrassen består av fjærer og skum som hviler i en treramme – kontinentalsenger – hvor to ulike madrasser, bygget på ulike måter, er stablet oppå hverandre – og frittstående madrasser som vanligvis består av en eller annen form for skum eller lateksmateriale.
Det er ikke noe klart svar på hva som er å foretrekke. Igjen, alt avhenger av hvordan kroppen din ser ut og hvilke behov du har.
– Ergonomisk sett er alle disse variantene likeverdige når det gjelder avlastning, trykkfordeling og mikroklima – det vil si evnen til å fjerne varme og fuktighet, sier Florian Heidinger.
Det er rett og slett et spørsmål om å sette dem på prøve. Sett av god tid til å få en skikkelig følelse av det.
– Det aller beste er å besøke en butikk i en tid hvor det er stille og det ikke er så mange andre kunder der, sier Florian.
Hvis du også kan ta med deg noen, er det enda bedre. Den personen kan se på hvordan ryggen din ser ut i forskjellige posisjoner. Forhåpentligvis kan selgeren også hjelpe og forklare hvordan hver madrass er bygget og hvordan den matcher din kroppstype. Ta helst av deg yttertøy og sko slik at følelsen og kroppsstillingen blir så autentisk som mulig.
Når du har slått inn hvilken madrass som passer best, er det på tide å fokusere på to andre viktige komponenter for den ultimate nattesøvnen: dynen og puten. Hvis puten er for flat eller for tykk, blir vinkelen i nakken feil.
– Husk også at det skal fungere i både side- og bakposisjon, sier Florian Heidinger.
Hvis teppet er for varmt, blir søvnen forstyrret fordi det har en tendens til å gå av og på utover natten. I tillegg kan du lide av muskelspenninger hvis du først svetter, tar av deg klærne og deretter blir kald.
– Hvis sengen er luftig og kjølig, kan dynen være tykkere enn om forholdene er omvendt.
Men er det noen forskjell på dyrere og billigere seng, eller er det bare et spørsmål om merker? En dyrere seng er ingen garanti for at den holder lenger, selv billigere senger har ofte god utholdenhet i dag. Forskjellene ligger mer i sengens ergonomiske egenskaper. Å lage en seng med mer avansert fjæring som gir flex og støtte på de riktige stedene koster mer.
Det du må huske på er at sengemadrassen er komponenten som blir mest påvirket over tid, og som ofte har stor innvirkning på komforten. I løpet av tre års bruk er den utsatt for 7000 timer med trykk og fuktighet. Dette fører til at den blir komprimert og mister sin mykhet over tid. Du bør derfor bytte sengemadrass kanskje hvert tredje år.
Det er mulig å finne en seng som passer både deg og lommeboken din, men det kan ta tid. Begynn å krysse av på listen og før du bestemmer deg - sov på den.
Og når du først har lagt deg i den nye sengen – husk at det kan ta en uke eller to før kroppen blir vant til det nye.